Søvnvansker

Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt problemer med å sovne.

Jeg var lys våken når jeg gikk og la meg om kvelden.

Og forferdelig trøtt om morgenen. Alltid! Det spilte ingen rolle

om det var sommer eller vinter, lyst eller mørk. Jeg kunne ligge

i mange timer før jeg sovnet. Samme hvor tidlig jeg sto opp om

morgenen, ble jeg ikke trøtt om kvelden. Selv ikke når jeg etter

mange dager hadde stor mangel på søvn. Noe av søvnvanskene

kan nok også skyldes problemer med å skru av tankeboksen.

Etter at jeg ble voksen fikk jeg en forklaring på dette hos legen:

døgnrytmeforstyrrelser / forsinket søvnfasesyndrom.

Søvnhormonet melatonin blir ikke utskilt slik det skal hos meg.

Ble ganske så overrasket da jeg startet med melatonin. Er det

slik det skal være når jeg legger meg???? At jeg skal være trøtt? Dette var nytt for meg. Fått et mye bedre liv etter at nå har fått mulighet til å bli trøtt og sovne i rimelig tid på kveldene. Vil understreke at de med AD/HD ikke nødvendigvis har søvnvansker. Velger allikevel å legge denne artikkelen her, da mange med AD/HD har søvnvansker og kan ha hjelp og nytte av melatonin.

 

Melatonin er kroppens søvnhormon. Melatonin dannes av

serotonin og skilles ut av epifysen, også kalt konglekjertelen

eller pinealkjertelen. Denne utskillelsen skjer under mørke;

melatonin kalles også for mørkehormonet. Når det begynner å

bli mørkt, går kroppen inn i kveldsmodus og gjør seg klar for å

sove snart. Når lys treffer øynene igjen, brytes melatoninet i

blodet ned og utskillelsen stanser.

 

Melatonin er sagt å ha en effekt på såkalte vinterdepresjoner da

utskillelsen av melatonin varer i flere timer om vinteren enn om

sommeren, og dette kan medføre trøtthet og slapphet. Enkel

behandling med lys, til rette tidspunkt, kan motvirke dette, ved

at melatonin da brytes ned.

 

Mens melatonin i mange land er et håndkjøpspreparat (eks. USA og Canada), er det i Norge reseptbelagt, og fastlegen må søke om å skrive ut resept til sine pasienter.

 

Hvordan virker melatonin?

Melatonins effekter er under utforskning, og foreløpig er det usikkert hvilken betydning hormonet har med hensyn til sykdom og helse.

 

Det vi vet er at melatonin påvirker nucleus suprachiasmaticus, kjernen som styrer døgnrytmen vår. Det betyr at melatonin kan være et effektivt behandlingsalternativ til lysbehandling ved døgnrytmelidelser. Effekten av melatonin på døgnrytmen er 12 timer faseforskjøvet i forhold til lys. Det betyr at når lys anbefales etter oppvåkning (som ved forsinket søvnfasesyndrom), anbefales melatonin om kvelden.

 

Det er omdiskutert om melatonin er en like sterk døgnrytmeregulator som lys. Det er få undersøkelser hvor behandling med melatonin og lys sammenliknes. En undersøkelse blant nattarbeidere har vist at lysbehandling har sterkere og bedre effekt enn melatonin til å justere døgnrytmen. Søvnkvalitet og kognitive funksjoner ble også bedre av lysbehandling enn av melatonin. Det trengs imidlertid langt flere undersøkelser for å avgjøre forholdet mellom lys og melatonin i behandling av døgnrytmelidelser.

 

Noen foretrekker melatonin fordi det er lettere å administrere, mens andre er redd for mulige langtidsbivirkninger av hormonet. Man kan også kombinere lys og melatonin i behandlingen av døgnrytmelidelser.

 

Har melatonin effekter på søvn?

Melatonin har som nevnt effekt på døgnrytmen. Hormonet har også blitt lansert som et mulig sovemiddel. Det er langt fra avklart om melatonin har en slik effekt. Det er vanskelig å skille effektene på døgnrytmen fra mulige direkte effekter på søvn. Det betyr at selv om melatonin gir noe kortere innsovningstid, kan det skyldes effekter på døgnrytmen, og ikke på innsovningsmekanismer.

 

De fleste data i dag tyder på at melatonin neppe vil få en stor betydning i behandlingen av søvnvansker, men den videre forskning vil gi svarene på det.

 

Er det farlig å ta melatonin?

Det er få undersøkelser på bivirkninger, sikkerhet og langtidseffekter. Dette gjør at mange leger er restriktive i sin forskrivning av melatonin.

 

Selv om de fleste som tar melatonin ikke får bivirkninger, er det rapportert tilfeller av depresjon og mulige effekter på fruktbarhet. Melatonin frarådes ved graviditet.

 

Fordi melatonin regnes som et naturprodukt i blant annet USA, har ikke preparatet vært gjennom den vanlige testingen på dyr og mennesker som andre legemidler.

 

Ved hvilke plager kan melatonin være nyttig?

Melatonin har en rimelig god dokumentasjon ved døgnrytmelidelser, som for eksempel jetlag, nattarbeid og forsinket søvnfasesyndrom . Framtidig forskning vil vise om melatonin også vil ha effekt ved andre søvnlidelser.